Hjerteflimmer: symptomer, årsaker og behandling

Hjerteflimmer, eller atrieflimmer, er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse. Mange merker det godt, mens andre ikke kjenner noe i det hele tatt. Her forklarer vi hva tilstanden er, hvorfor den bør tas på alvor, og hvilke behandlinger som finnes.

En hånd sjekker en pulskurve på en smartklokke
Illustrasjonsfoto: Nik / Unsplash

Et hjerte som plutselig slår uregelmessig kan kjennes skremmende. For andre kommer beskjeden om hjerteflimmer som en overraskelse på en helt vanlig legekontroll, uten at de har merket noe. Begge deler er vanlig – og begge fortjener en rolig forklaring.

Hva er hjerteflimmer?

Hjerteflimmer, også kjent som atrieflimmer (AF), er en uregelmessig og ofte rask hjerterytme som oppstår når de elektriske signalene i hjertets forkamre blir uorganiserte. Det er den vanligste formen for hjerterytmeforstyrrelse. Tilstanden rammer mellom 1 og 2 prosent av befolkningen, og i Norge ble det stilt over 20 000 nye diagnoser i 2022. Forekomsten øker betydelig med alderen, og er rundt 10–15 prosent blant personer over 75 år.

Symptomer

Symptomene varierer fra person til person. Noen av de vanligste er:

  • Hjertebank – en følelse av raske, ujevne eller sterke hjerteslag
  • Tretthet
  • Kortpustethet, særlig ved fysisk anstrengelse
  • Svimmelhet eller besvimelse
Mange med atrieflimmer kjenner ingen symptomer – derfor er tilstanden lett å overse.

Årsaker og risikofaktorer

Flere forhold kan øke risikoen for atrieflimmer. Blant disse er høyt blodtrykk, overvekt, diabetes, søvnapné, gjennomgått hjerteinfarkt og høyt alkoholinntak.

Hvorfor bør det behandles?

Atrieflimmer er mer enn et ubehag. Når hjertet ikke pumper effektivt, kan det dannes blodpropp, og risikoen for hjerneslag er fem ganger høyere hos personer med atrieflimmer. Over tid kan ubehandlet atrieflimmer også bidra til hjertesvikt. Derfor er det viktig å bli utredet.

Hvilke behandlinger finnes?

Behandlingen tilpasses den enkelte og bestemmes sammen med lege. Vanlige tilnærminger er:

  • Medisiner – blodfortynnende for å redusere risikoen for blodpropp, og legemidler for frekvens- eller rytmekontroll
  • Livsstilsendringer – som vektreduksjon, røykeslutt, mindre alkohol og behandling av underliggende tilstander
  • Elektrokonvertering – en kort, kontrollert elektrisk impuls i narkose som kan tilbakestille rytmen til sinusrytme
  • Ablasjon – en behandling som uskadeliggjør de elektriske områdene som forårsaker rytmeforstyrrelsen

Hva som passer for deg, avhenger av symptomene dine, hvor lenge du har hatt tilstanden, og din øvrige helse. En grundig utredning er det naturlige første steget.

Hjerteablasjon og kardiologisk vurdering
Til toppen

Spørsmål om hjerterytmen? Vi svarer.